Knebøy 6×40 6×40 6×40 6×45
Belgisk utfall 6 6 6
Glute bridge 12×15 12×15 12×15
Slynge 12 12 12

Kom meg i vei fra morningen i dag, jeg er normalt en kveldstrener.

Markløft 6×50 5×60 5×60
Nedtrekk 10×35 10×35 10×35
Stående roing 10×20 10×23 10×25
Dips benk 10 10 10
Fransk press 10×9 10×9 10×9
Militærpress 6×20 6×20 6×20

Prøver med ett litt forbedret program. Supersettene jeg kom i gang med før sommeren får ligge på is en stund! Satser på en tresplitt nå!

I dag startet jeg naturligvis som bør og bør med benkpress!

Benkpress 6×25 6×25 6×25
Skråbenk 10×9 10×9 10×9
Cable flyes 10×40 10×40 10×40
Hammercurls 10×8 10 x8 6×8
Rack Chins

Ja da gikk det som det kunne gå, ferien kom og treningslysten ble glemt igjen ett sted underveis, og ble ikke ned hjem heller.
Det samme med gode matvaner. Nå sitter jeg her 3 måneder senere og ser på resultatet av sofakos og godtespising…5 kilo -fem- kilo har det blitt!

Bier var og er veldig viktige. De lager
honning og bivoks, men har en ennå
mer essensiell funksjon. De befrukter
blomster fra mange forskjellige urter og vekster
og det gjør at vi for eksempel kan plukke bær
og frukter fra noen av dem.
Det fantastiske og store bi-samfunnet er
fordelt slik: en dronning som legger egg,
arbeiderbiene (hunkjønn), som gjør alt arbeidet
fra rengjøring til nektarhenting, og dronene
som befrukter dronningen og nyter livet, men
lever kortest. Nekter blir til honning i biens
kropp ved hjelp av enzymer. En del av honning-
en blir brukt til mat, resten lagres som vinterfor.
Dette er en kort versjon av et meget strukturert
samfunn med utstrakt spesialisering og arbeids-
fordeling.
Å holde bier er et eldgammelt virke og ut-
bredt over hele verden. Før i tiden var det van-
lig å bruke flettede halmkuber, men det var før
man oppdaget en teknikk for å overvintre biene
mer effektivt for så å kunne høste mer honning.
I gamle dager var det nemlig vanlig å «drepe»
bifolket når man skulle høste honning og voks.
Hadde man mange kuber kunne man nok la
noen stå urørt, men som oftest var det slik at
man fant seg nye «ville» folk til våren. Det
praktiske med dagens kuber, som er av tre, er at
man får forholdsvis mer honning siden man
bruker fjorårets rammer som er ferdig utbygde
med vokstavler. Slike trerammer med voks kan
man slynge for å få honningen ut uten å ødeleg-
ge voksen, slik man gjør når man presser hon-
ningen. På denne måten slipper biene å bygge
vokstavlene helt på nytt og får dermed mer tid
til honningproduksjon.
Den verdifulle honningen som biene lager er
konsentrert nektar og den inneholder blant an-
net druesukker, fruktsukker, proteiner, minera-
ler, organiske syrer, enzymer og vitaminer. Det
er altså et rent og næringsrikt naturprodukt.
Honningen kan brukes i for eksempel: te/kaffe,
salver/kremer, drops, i matlagingen, mjød, øl,
vin osv.
Ved siden av honning produserer biene også
bivoks, propolis og bipollen. Bivoks kan brukes
til mye forskjellig, for eksempel: vokslys,
hudsalver/kremer, skokrem, forsegling av
flasker og glass, møbelvoks, impregnering,
tyggegummi osv. Propolis er et stoff som biene
lager av harpiks. Dette bruker de til å tette igjen
hull og kitte fast løse gjenstander. Propolis har
medisinske egenskaper og finnes bl.a. i hoste-
saft. Man kan samle det ved å skrape kuber og
rammer rene. Av propolis kan man lage en
tinktur (oppløsning i alkohol), som man kan
bruke til å lage hostesaft. Pollen er næringsrik
mat/medisin og samles av biene for å mate yng-
elen. I områder med mye pollen kan man samle
en del fra biene til eget bruk. Da tilvirker man et
gitter av for eksempel tre med circa 5 millime-
ter store hull (fest et lite samlebrett under).
Dette gitteret monterer man foran flyåpningen
og biene vil miste en del av pollenet på vei inn i
kuben, (hullet er nemlig akkurat stort nok til en
bie og pollenet som samles på bakbeina vil fal-
le av).Det anbefales å gjøre dette kun i områder
hvor man er sikker på stor tilgang av pollen.
Pollen er nemlig viktig for yngelutviklingen og
dermed avgjørende for bi-styrken senere.
Pollen har ikke så lang holdbarhet og bør derfor
høstes hver dag. Det er mulig at man kan kon-
servere det med litt honning.
Det er beregnet at man bruker ca.1 arbeids-
dag per kube per år avhengig av driftsform.
Hvis man så tenker at man kan høste rundt 25-
30 kg honning per kube i gode år, blir dette til
en bra «timelønn». Resultatet er dog avhengig
av en del faktorer; blant annet: overvintring
(hvor sterkt er folket etter vinteren), tilgang til
pollen om våren og antall soldager og
temperaturen om sommeren. Vi, som bor i
Finnmark, fikk ifjor på grunn av den dårlige
sommeren bare 7kg honning fra to kuber (vi er
likevel fornøyde).
Birøkt: Honning, bivoks og mer!
Røyk brukes for å roe ned biene når man åpner kuben.
Rammene løftes opp for å undersøke utvikling av yngel og produksjon av honning.

Birøkt kan foregå på forskjellige måter. Man
kan for eksempel holde veldig godt øye med
biene eller la det gå sin naturlige gang. Man kan
«stjele» all vintermaten til biene og gi dem
erstatningsmat (sukkersirup), eller ta «skatte-
delen» og la biene beholde en stor del av
honningen selv til overvintringen. Det er opp til
enhver å avgjøre.
Honningen kan brukes til hjemmebruk,
videreforedling(drops, krem) eller/og selges
som «bi»-næring.
Det meste av utstyret kan lages selv (det
finnes blant annet byggetegninger til kuber og
honningslynge av oljefat på internet). Drakten
burde heller ikke være så vanskelig å lage selv.
Jeg har sett på en gammel tegning av Bruegel
(1568), birøktere i lange drakter med en
innsydd rundflettet ansiktsmaske av selje!
For å starte med birøkt er det praktisk å gå i
lære hos en birøkter eller å gå på kurs. Norges
birøkterlag organiserer kurs rundt omkring i
landet, så ta kontakt. Å lære alt selv ved hjelp
av en bok er selvfølgelig mulig, men jeg har
den oppfatning at den slags praktiske yrker
læres best i praksis hos en mester. Har du en
birøkter i nærheten hvor du bor kan du sikkert
kjøpe bier og en kube hos han og samtidig få en
del tips i starten. Den beste boken om birøkt i
Norge (så vidt jeg vet) er: «Birøkt som hobby
og næring» av Egil Villumstad. Landbruks-
forlaget. ISBN 82-529-2239.2.
Boken behandler det meste, men går ikke så
mye i dybden.
Ikke vær redd for å starte med birøkt, er man
avslappet og snill når man jobber med biene er
de det også. Det finnes forskjell mellom de
forskjellige bi-rasene. Noen er mer hissige enn
andre, men generelt vil de ikke plage deg hvis
ikke du plager dem.

Bie, bie
din herre er død
forlat meg ikke
i min nød.
Jeg vil være
hva han var for dere
hent så for meg;
Honning, voks og mer.

Dette lille diktet illustrerer det nære
forholdet mellom mennesker og bier.
Det var en gammel tradisjon i Europa at
arvtakeren etter en avdød birøkter med-
delte dette diktet foran kuben.
✍ av Jurgen Wegter

Slik lages juice!

Juice anses som «sunt» og en
finner derfor juice på de fleste
frokostbord. Dessuten er juice billig.
Den koster ikke mer enn rundt 7 kr
literen. Imidlertid kan vi lese på
emballasjen at det går med 2 kg
appelsiner for å lage 1 liter juice,
men 2 kg appelsiner koster jo minst
25 kr i butikken?
Her er det noe
som ikke stemmer.

Før juicen ender opp på ditt
forkostbord har appelsinene blitt
plukket av underbetalte arbeidere
på appelsinplantasjer rundt om i
verden. Deretter blir vannet i frukten
fordampet for å få et konsentrat,
som dypfryses. Dette eksporteres
jorda rundt til Norge, hvor vann
tilsettes.
Den ferdige «juicen» kan
tilsettes sukker og konserverings-
midler. Avslutningsvis pasteuriseres
«juicen» og pakkes i hendig
pappemballasje med lang hold-
barhet.
Det er få vitaminer som
overlever denne prosessen, og for
å bøte på dette kan det tilsettes
kunstige vitaminer.
Når du kjøper
juicen er den allerede mange
måneder gammel og kan stå
uåpnet i årevis uten å tape den
kunstige smaken.
Ønsker du deg en solid dose C-
vitaminer på morgenkvisten, bør du
heller kjøpe deg en fruktpresse og
presse frukten selv!

Vanlig ryllik (Achillea millefolium) kan
anvendes på mange måter. Den inneholder en
rekke bitterstoffer og aromatiske stoffer.
Disse kan destilleres av som en sterkt
luktende olje. Planta har vært
mest brukt direkte, bl.a. som
avkok, på brennevin,
som grøt og som salve.
Ryllik har rike tradisjon-
er i folkemedisinen, og
har vært brukt siden
tidlig i oldtiden. Den
regnes
for
et
universallegemiddel, og har særlig vært brukt
nordpå. Den kan anvendes både mot indre og
ytre plager, eks. skjørbuk, magesyke, for-
kjølelse, hemoroider, tannverk, svuller, sår,
gikt, nervelidelser m.m. Den oppløser
forkalking, senker blodtrykket og forbedrer
blodsirkulasjonen og stoffskiftet.
Virkningen forsterkes ved
blanding med lindeblomet.
Som legemiddel anbefales
1-2 teskjeer ryllik til 1 kopp
kokende vann. Dette
trekker i 15 minutter, og
man tar to kopper
daglig. Men som fore-
byggende middel og som
et universal helsemiddel er den
fin, så alle bør samle seg litt ryllik, henge den
opp til tørk og ta seg en kopp ryllikte en gang
i blant. Det er mest blomstene som brukes til
te, men også øverste del av stengelen med
blad kan nyttes. Mange steder er planta blitt
kalt teblom, dette viser at den er blitt brukt
som vanlig drikk. Ryllik er også blitt brukt
som tobakk, og til og med som snus. (Dette
var mest utbredt da tobakk var mangelvare.)
Som medisin er den vanligst brukt mot forkjø-
lelse. Nyserylliken (Achillea ptarmica) kan
også benyttes som te, og navnet har den fra at
rota ble oppmalt og brukt som nysepulver.
I det biologisk-dynamiske jordbruket er
rylliken sentral. Preparat 502 lages av ryllik-
blomster, og dette stimulerer dannelsen av
kalium gjennom sin svovelprosess.
✍ av Øyvind Larsen

I 1850 bodde kun 10 % av befolkningen i
Norge i byene og behovet for industrielt
bearbeidet mat var derfor liten.
Etterhvert flyttet folk til byene og
behovet for rimelig «mat» med lang
holdbarhet meldte seg. Dette gikk selv-
sagt utover kvalitet og smak, men hva
gjorde det når industrigigantene på
løpende bånd lanserte nye og enda
«bedre» produkter.
Margarin er et slikt produkt. Mens
smør (fra lykkelige kuer!) er naturlig,
smaker godt (særlig hjemmelaget) og
kan anvendes til det meste. Er det
anderledes med margarin: Den er
unaturlig, smaker vondt og er full-
stendig unyttig. Derfor må margarinens
utseende og smak stadig «forbedres»,
ved at nye aroma-, farge- og kon-
serveringsstoffer tilsettes.
✍ av Jon Olav Rongved
Råstoffet til fabrikasjon av margarin er
flytende fettstoffer (oljer) fra planter
eller dyr: hval-, sel- og fiskeolje (f.eks.
fra oppdrettsfisk fôret med genmanipulert fôr),
og kokosnøttolje, soyaolje og annet. Det er to
måter å ekstrahere oljen i fra f.eks. mais-, raps-
og soyafrø, enten mekanisk eller med løsemid-
ler. Vanligvis brukes løsemidler, fordi en da får
utvunnet mest av oljen. Prosessen begynner
med at frøene knuses under hydrauliske presser.
Den oljen som fortsatt er igjen i frøene, ekstra-
heres ved at en tilsetter bensin, hexan, benzen,
etyleter, karbondisulfid, karbontetraklorid eller
metylklorid. Deretter kokes løsemidlene vekk,
men det er umulig å fjerne alt av løsemidlene;
opptil 100 milliontedeler forblir i oljen. Men
senere i prosessen forsvinner mer av disse, så
det blir enda mindre igjen i sluttproduktet. Bl.a.
for å fjerne frie fettsyrer varmes oljen opp til
60-70 grader celsius og blandes med lut. Såpen
som danner seg, synker ned, og oljen skummes
av. Oljen blekes ved at en lar fargede såkalte
urenheter trekkes til et karotenunderlag, eller
ved at en oksiderer disse uønskede komponen-
tene ved hjelp av kjemiske stoffer. Ved å varme
opp oljen til 166-193 grader celsius i et delvis
vakuum i ca. 12 timer deodoriseres oljen.
Fordampelige smaks- og luktstoffer fjernes da.
Under disse prosessene skylles også viktige
næringsstoffer – som lecitin – vekk. For å mot-
virke oksidering (harskning) tilsettes deretter
en
antioksidant,
vanligvis
BHA
(Butylhydroksyanisol). Når vi spiser det ferdige
matfettet, vil BHA-tilsetningen ha samme virk-
ning på oss som cellegift, og BHA vil akkumu-
leres i fettvevet. I produksjonen av margarin til-
settes også vann. For å hindre fettet og vannet i
å skille seg fra hverandre tilsettes en emulgator.
I Holland førte bruken av emulgatoren ME 18 i
margarin til en mystisk hudsykdom.
Herding
Før matindustrien begynte med såkalt herding
av matoljer i begynnelsen av århundret, fantes
det ikke unaturlige transfettsyrer i naturen.
Matoljene herdes (hydrogeneres) slik:
Mellom 0,2 og 0,5 vektprosent finfordelt
nikkel (noen ganger palladium) blandes i ol-
jen. Massen plasseres i en trykk-
reaktor, og hydrogengass pres-
ses inn med stor kraft. Dermed
stiger temperaturen til ca.
180-200 grader celsius.
Metallet virker som kataly-
sator, og hydrogenatomer
legges til dobbelbindingene i fettmole-
kylene. Dette gjør oljen halvflytende eller
fast, avhengig av hvor langt en lar prosessen
gå. Den ubehandlede oljen har såkalt cis-
struktur. Ved hydrogeneringen omdannes
mange av cis-fettsyrene, og det dannes opptil
35 % unaturlige trans-fettsyrer. Siden 1989 har
forskere visst at transfettsyrer kan heve blodni-
vået av det såkalte dårlige kolesterolet (LDL)
og senke nivået av det såkalt gode kolesterolet
(HDL). I følge prof. Nigel Plummer fører om-
danningen fra cis til trans til en total forandring
i fettsyrens form og funksjon. Omdanningen
kan sammenlignes med det å rette ut (dra ut) en
springfjær. Det å spiseunaturlig transfett kan
gjøre kroppscellenes ytterhinner delvis mindre
gjennomtrengelige og mindre stabile.
Farlig transfett
En gruppe vevshormoner kalles «prostaglandi-
ner» (PG) fordi oppdageren, prof. Ulf von
Euler, først fant dem i sædvæske (som bl.a.
kommer fra prostatakjertelen). PG-et han fant,
irriterer glatt muskulatur til å trekke seg sam-
men. Prostaglandiner dannes i hver eneste celle
i kroppen. Enkelte prostaglandiner har en leve-
tid på kun fem sekunder. Prostaglandiner påvir-
ker kroppen på flere måter:
• De regulerer vår oppførsel og transport av im-
pulser i våre nerver
• Påvirker produksjonen av antistoffer i immun-
systemet
• Kontrollerer aktiviteten til tusenvis av ulike
enzymer
• Stimulerer produksjonen av et slimlag som
beskytter magen mot sin egen syre
• Påvirker stoffskiftet
Grovt sett kan en skille mellom «gode» pro-
staglandiner og «onde» prostaglandiner (de
sistnevnte dannes fra den umettede fettsyren
ara-
kidonsyre,
som vi får i oss
nesten bare fra kjøttmat). Gruppen av «onde»
prostaglandiner skrives kort «PG 2». «Gode»
prostaglandiner inndeles i to grupper: PG 1,
dannet fra f.eks. linolsyre, og PG 3, dannet fra
en Omega-3 fettsyre (Alfa-linolensyre (ALA),
som det er mye av blant annet i plankton).
I forsøk på rotteunger ble de som ikke lenger
diet, gitt et kosthold uten fett. Resultatet ble at
disse rotteungene fikk en flassende hud, mistet
hår og døde til slutt med mange sykdomstegn.
Men ikke-diende (avvendte) rotteunger som
fikk mat tilsatt f.eks. linolsyre (en livsnødven-
dig umettet fettsyre), fikk ingen av disse syk-
domstegnene. Råstoffet til kroppens produk-
sjon av PG 1 er f.eks. linolsyre, som det finnes
rikelig av i naturlige planteoljer. Den viktige
prostaglandingruppen PG 1 kan bl.a. gi oss godt
humør, utvide blodårene og dermed senke blod-
trykket (mange har innsnevrede blodårer) og
hindre blodplater i å klistre seg til hverandre
(hindre at blodpropper dannes). For at linolsyre
skal kunne omdannes til PG 1, må kroppen
først omdanne linolsyre til gammalinolensyre.
Prof. David F. Horrobin har oppdaget at trans-
fettsyrene i margarin blokkerer enzymet Delta
6-desaturase (D6D), og hindrer dermed linolsy-
re i å bli omdannet til gammalinolensyre. Å spi-
se margarin kan dermed medvirke til at kroppen
får et underskudd av PG 1. Blant annet disse li-
delsene er satt i sammenheng med mangel på
gammalinolensyre og PG 1: høyt blodtrykk,

Hva kan du gjøre?
I utgangspunktet er det fint lite du kan gjøre, fordi margarin finnes i en rekke mat-
varer. Men er du naiv, kan du prøve å følge disse forslagene.
• Spis uherda margarin eller økologisk smør framfor margarin.
• Får du ikke kjøpt økologisk smør i butikkene, kontakt økologiske bønder i ditt distrikt. (Debio
har en liste over alle økobønder i Norge.) Kanskje får du kjøpt smør direkte fra dem. Husk at
smør er dyrere enn margarin, men sett din helse foran margarinindustriens pengepung.
• Lag smør selv. Har du aldri gjort det før, så jobb på en økologiske gård en sommer og lære deg
å håndmelke og lage melkeprodukter som: smør, fløte, ost og yoghurt. (Les også artikkelen om
hvordan drive hjemmemeieri på kjøkkenbenken på side 14 og 15.)
• Bor du langt fra nærmeste økobonde og ingen konvensjonelle bønder vil selge deg melk i «løs-
vekt», må du ta loven i egen hender. (Husk det er lov å bryte dårlige lover!) Besøk en gård
natterstid og håndmelk det du trenger for å dekke din husholdning med melkeprodukter!
Slik lages margarin!

hjerte- og karsykdommer, diabetes, reumatisme,
alkoholisme, tørre øyne med risiko for hornhin-
nesår og blindhet, barneeksem, hyperaktivitet
(ADHD), schizofreni, depresjon, Parkinsons og
sterilitet.
Ifølge prof. Horrobin har schizofrene lavt inn-
hold i kroppen av livsnødvendige umettede fett-
syrer og PG 1. Ved å undersøke tusenvis av hy-
peraktive barn har britiske dr. Caroline Shreeve
funnet det klart bevist at flertallet av disse lider
av mangel på gammalinolensyre (GLA) og der-
med har underskudd av PG 1. Mange ulike fakto-
rer – bl.a. mangel på zink og vitaminene B3, B6
og C – kan hemme omdannelsen av linolsyre til
gammalinolensyre i kroppen. Noen få planter,
bl.a. nattlys, inneholder GLA. Ved å spise natt-
lysolje kan en «ta en omvei rundt» de faktorene
som hemmer kroppens produksjon av GLA. Ved
dobbeltblindtester er det bevist at nattlysolje
hjelper bl.a. mot høyt blodtrykk. I tidlige stadier
av multippel sklerose (MS) har inntak av nattlys-
olje kunnet helbrede sykdommen, ifølge prof. i
medisin O. Lindahl. I framskredne stadier av MS
har det å spise nattlysolje fått forverringen av
sykdommen til å stanse.
Elektrisk kortslutning
Flerumettede fettsyrer er viktige byggesteiner i
kroppscellens ytterhinne (og har betydning for
hvor gjennomtrengelig ytterhinnen er). De natur-
lige fettstoffene bygger også opp et fetthylster
rundt nervetråder. Normalt skal fettmolekylene
ligge perfekt på rekke etter hverandre i ytterhin-
nene og fetthylstrene. Men dersom kroppen
mangler sunt, naturlig fett, f.eks. fordi en i stedet
spiser margarin, da vil kroppen bruke hydroge-
nert fett og transfett i cellehinner og fetthylstre.
Dette gir kroppen uperfekte cellehinner og uper-
fekte fetthylstre med mikroskopiske knappenåls-
hull i, eller gjør at nervetråder blir omgitt – ikke
av fetthylstre – men av flak av fett. Det kan føre
til kortslutning av elektriske impulser rundt ner-
ver. Ifølge dr. Donald Rudin kan disse defektene
resultere i schizofreni, paranoia, depresjon, num-
menhet, lettere lammelse, og t.o.m. manglende
evne til å gå.
Ernæringsforsker Dag V. Poleszynski har sagt:
Det er sammenheng mellom 1. det å spise raffi-
nerte fettstoffer og sukker og 2. vold og utage-
ring. Doktor Knut T. Flytlie skrev i 1997: «Flere
undersøkelser tyder på at økt innhold av trans-
fettsyrer i maten svekker immunforsvaret og øker
risikoen for kreft og hjerte-karsykdommer». I
mai 1994 erklærte to forskere ved Harvard
University at transfettsyrer er så farlige at de bør
elimineres fullstendig. Disse fettstoffene, hevdet
de, medvirker til de 30 000 dødsfallene av koro-
nar hjertesykdom i USA årlig (det vil si medvir-
ker til tilstopping av de blodårene som omgir
hjertet som en krans eller «korona», og som for-
syner hjertet selv med blod). Det å spise marga-
rin med transfett minsker kroppens innhold av
vitamin E og livsnødvendige fettsyrer. Dette
stresser cellene og gjør dem mindre effektive. I
1975 skrev prof. i biokjemi Ross Hume Hall:
«Helt siden omkring år 1914 da margarin
og hydrogenert matfett første gang ble
solgt kommersielt, har nordamerikanerne
uten å vite om det, vært utsatt for et mas-
sivt eksperiment i og med forbruket av
trans- og andre unaturlige fettstoffer.»

I 1850 bodde kun 10 % av befolkningen i
Norge i byene og behovet for industrielt
bearbeidet mat var derfor liten.
Etterhvert flyttet folk til byene og
behovet for rimelig «mat» med lang
holdbarhet meldte seg. Dette gikk selv-
sagt utover kvalitet og smak, men hva
gjorde det når industrigigantene på
løpende bånd lanserte nye og enda
«bedre» produkter.
Margarin er et slikt produkt. Mens
smør (fra lykkelige kuer!) er naturlig,
smaker godt (særlig hjemmelaget) og
kan anvendes til det meste. Er det
anderledes med margarin: Den er
unaturlig, smaker vondt og er full-
stendig unyttig. Derfor må margarinens
utseende og smak stadig «forbedres»,
ved at nye aroma-, farge- og kon-
serveringsstoffer tilsettes.
✍ av Jon Olav Rongved