Birøkt

Bier var og er veldig viktige. De lager
honning og bivoks, men har en ennå
mer essensiell funksjon. De befrukter
blomster fra mange forskjellige urter og vekster
og det gjør at vi for eksempel kan plukke bær
og frukter fra noen av dem.
Det fantastiske og store bi-samfunnet er
fordelt slik: en dronning som legger egg,
arbeiderbiene (hunkjønn), som gjør alt arbeidet
fra rengjøring til nektarhenting, og dronene
som befrukter dronningen og nyter livet, men
lever kortest. Nekter blir til honning i biens
kropp ved hjelp av enzymer. En del av honning-
en blir brukt til mat, resten lagres som vinterfor.
Dette er en kort versjon av et meget strukturert
samfunn med utstrakt spesialisering og arbeids-
fordeling.
Å holde bier er et eldgammelt virke og ut-
bredt over hele verden. Før i tiden var det van-
lig å bruke flettede halmkuber, men det var før
man oppdaget en teknikk for å overvintre biene
mer effektivt for så å kunne høste mer honning.
I gamle dager var det nemlig vanlig å «drepe»
bifolket når man skulle høste honning og voks.
Hadde man mange kuber kunne man nok la
noen stå urørt, men som oftest var det slik at
man fant seg nye «ville» folk til våren. Det
praktiske med dagens kuber, som er av tre, er at
man får forholdsvis mer honning siden man
bruker fjorårets rammer som er ferdig utbygde
med vokstavler. Slike trerammer med voks kan
man slynge for å få honningen ut uten å ødeleg-
ge voksen, slik man gjør når man presser hon-
ningen. På denne måten slipper biene å bygge
vokstavlene helt på nytt og får dermed mer tid
til honningproduksjon.
Den verdifulle honningen som biene lager er
konsentrert nektar og den inneholder blant an-
net druesukker, fruktsukker, proteiner, minera-
ler, organiske syrer, enzymer og vitaminer. Det
er altså et rent og næringsrikt naturprodukt.
Honningen kan brukes i for eksempel: te/kaffe,
salver/kremer, drops, i matlagingen, mjød, øl,
vin osv.
Ved siden av honning produserer biene også
bivoks, propolis og bipollen. Bivoks kan brukes
til mye forskjellig, for eksempel: vokslys,
hudsalver/kremer, skokrem, forsegling av
flasker og glass, møbelvoks, impregnering,
tyggegummi osv. Propolis er et stoff som biene
lager av harpiks. Dette bruker de til å tette igjen
hull og kitte fast løse gjenstander. Propolis har
medisinske egenskaper og finnes bl.a. i hoste-
saft. Man kan samle det ved å skrape kuber og
rammer rene. Av propolis kan man lage en
tinktur (oppløsning i alkohol), som man kan
bruke til å lage hostesaft. Pollen er næringsrik
mat/medisin og samles av biene for å mate yng-
elen. I områder med mye pollen kan man samle
en del fra biene til eget bruk. Da tilvirker man et
gitter av for eksempel tre med circa 5 millime-
ter store hull (fest et lite samlebrett under).
Dette gitteret monterer man foran flyåpningen
og biene vil miste en del av pollenet på vei inn i
kuben, (hullet er nemlig akkurat stort nok til en
bie og pollenet som samles på bakbeina vil fal-
le av).Det anbefales å gjøre dette kun i områder
hvor man er sikker på stor tilgang av pollen.
Pollen er nemlig viktig for yngelutviklingen og
dermed avgjørende for bi-styrken senere.
Pollen har ikke så lang holdbarhet og bør derfor
høstes hver dag. Det er mulig at man kan kon-
servere det med litt honning.
Det er beregnet at man bruker ca.1 arbeids-
dag per kube per år avhengig av driftsform.
Hvis man så tenker at man kan høste rundt 25-
30 kg honning per kube i gode år, blir dette til
en bra «timelønn». Resultatet er dog avhengig
av en del faktorer; blant annet: overvintring
(hvor sterkt er folket etter vinteren), tilgang til
pollen om våren og antall soldager og
temperaturen om sommeren. Vi, som bor i
Finnmark, fikk ifjor på grunn av den dårlige
sommeren bare 7kg honning fra to kuber (vi er
likevel fornøyde).
Birøkt: Honning, bivoks og mer!
Røyk brukes for å roe ned biene når man åpner kuben.
Rammene løftes opp for å undersøke utvikling av yngel og produksjon av honning.

Birøkt kan foregå på forskjellige måter. Man
kan for eksempel holde veldig godt øye med
biene eller la det gå sin naturlige gang. Man kan
«stjele» all vintermaten til biene og gi dem
erstatningsmat (sukkersirup), eller ta «skatte-
delen» og la biene beholde en stor del av
honningen selv til overvintringen. Det er opp til
enhver å avgjøre.
Honningen kan brukes til hjemmebruk,
videreforedling(drops, krem) eller/og selges
som «bi»-næring.
Det meste av utstyret kan lages selv (det
finnes blant annet byggetegninger til kuber og
honningslynge av oljefat på internet). Drakten
burde heller ikke være så vanskelig å lage selv.
Jeg har sett på en gammel tegning av Bruegel
(1568), birøktere i lange drakter med en
innsydd rundflettet ansiktsmaske av selje!
For å starte med birøkt er det praktisk å gå i
lære hos en birøkter eller å gå på kurs. Norges
birøkterlag organiserer kurs rundt omkring i
landet, så ta kontakt. Å lære alt selv ved hjelp
av en bok er selvfølgelig mulig, men jeg har
den oppfatning at den slags praktiske yrker
læres best i praksis hos en mester. Har du en
birøkter i nærheten hvor du bor kan du sikkert
kjøpe bier og en kube hos han og samtidig få en
del tips i starten. Den beste boken om birøkt i
Norge (så vidt jeg vet) er: «Birøkt som hobby
og næring» av Egil Villumstad. Landbruks-
forlaget. ISBN 82-529-2239.2.
Boken behandler det meste, men går ikke så
mye i dybden.
Ikke vær redd for å starte med birøkt, er man
avslappet og snill når man jobber med biene er
de det også. Det finnes forskjell mellom de
forskjellige bi-rasene. Noen er mer hissige enn
andre, men generelt vil de ikke plage deg hvis
ikke du plager dem.

Bie, bie
din herre er død
forlat meg ikke
i min nød.
Jeg vil være
hva han var for dere
hent så for meg;
Honning, voks og mer.

Dette lille diktet illustrerer det nære
forholdet mellom mennesker og bier.
Det var en gammel tradisjon i Europa at
arvtakeren etter en avdød birøkter med-
delte dette diktet foran kuben.
✍ av Jurgen Wegter