Gardinstanga

Hun tilbrakte den første dagen med å pakke alle tingene sine ned i kartonger.
Den andre dagen kom flyttebyrået og hentet alt.
Den tredje dagen satte hun seg for siste gang ned ved det vakre spisebordet, med levende lys, satte på bakgrunnsmusikk og koste seg med ett halvt kilo reker, russisk kaviar og en flaske Chardonnay.
Da hun hadde spist, gikk hun rundt i hvert eneste rom og stappet halvspiste rekeskall inn i alle gardinstengene.
Så rengjorde hun kjøkkenet og forlot huset.
Da mannen kom tilbake med sin nye kjæreste, var de første dagene bare lykke og glede. Så begynte huset sakte med sikkert å lukte. De forsøkte alt, støvsugde, tørket, vasket gulv og luftet ut gjennom vinduene.
Ventilasjonskanalene ble sjekket for å finne eventuelle døde mus og rotter, teppene ble renset og luftrensere og duftblokker ble hengt opp overalt.
Anticimex ble tilkalt og iverksatte gassbekjemning som gjorde at det lykkelige paret måtte flytte ut noen dager. Til slutt rev de ned de fine gamle stråtapetene og erstattet med papirtapet.
Ingen ting hjalp.
Folk sluttet å komme på besøk.
Håndverkere og andre arbeidsfolk vegret seg for å arbeide der.
Vaskehjelpen sluttet.
Til slutt holdt de ikke lenger ut stanken selv heller og besluttet at de skulle flytte. En måned senere hadde de ennå ikke fått solgt huset, selv om prisen etterhvert var blitt halvert.
Ryktene gikk og etter hvert ønsket ikke en gang megler å svare på deres telefonoppringninger. Til slutt var de nødt til å ta opp et stort banklån for å betale sitt nye hus.
Ekshustruen ringte mannen og spurte hvordan det stod til .
Han fortalt hele historien om det råtnende huset.
Hun lyttet medfølende og sa at hun virkelig savnet sitt gamle hjem forferdelig og egentlig kunne tenke seg å kjøpe huset.
I troen på at eksen ikke forstod hvor ille det egentlig var, gikk han med på å selge til henne for tiendedelen av markedsprisen under forutsetning av at hun skrev under på salgskontrakt samme dag. Det gikk hun med på.
En uke senere stod mannen og hans kjæreste og lo lykkelig og lettet mens de så flyttebyrået komme og hente alle tingene deres for å frakte til den nye boligen.
Inklusiv gardinstengene….

Klar sikt

Det nyinnflyttede paret satt ved frokostbordet en tidlig morgen, og gjennom sitt store flotte vindu kunne de se naboen henge opp klesvasken.
Den unge damen kommenterer til sin mann: “Den klesvasken er ikke særlig ren, vår nye nabo vet tydligvis ikke hvordan klær skal vaskes. Kanskje skulle hun skaffet seg en ny vaskemaskin eller et bedre vaskepulver.”
Mannen kikket ut, men svarte ikke.
Hver eneste dag bemerket den unge damen hvor lite imponert hun var over naboens vaske-evne. Men plutselig en morgen ble hun overrasket over å se den gullende rene vasken på naboens snor, og utbryter da ironisk: “Se, hun har endelig klart å få tøyet rent. Jeg lurer på hvem som har hjulpet henne med det?”
Mannen svare: “Jeg sto tidlig opp i morges, og vasket vinduene våre!”

Er ikke du også enig i at det kan være en god idé å først og fremst passe på renholdet av sine egne vinduer?
For når du observerer andre vil det du ser faktisk være påvirket av hvor klar din egen sikt er.
Så før du kritiserer andre kan det altså være en god idé å være bevisst din egen sinnsstemning, og spørre deg selv om du faktisk på nåværende tidspunkt er i stand til å se det som er bra, og ikke bare legge merke til alt det du mener er galt med andre mennesker.
Etter inspirasjon fra anonym.

Smart fot

Dette er utrolig. Du må prøve det. Det er helt sant. Jeg antar at det er noen ting som hjernen ikke klarer.

Du må prøve dette – det tar bare 2 sekunder. Jeg kunne ikke tro det!! Det kommer fra en fotspesialist. Dette vil trigge hjernen din og du kommer til å prøve igjen og igjen for å se om du kan lure foten din, men det kan du ikke. Den er forhåndsprogrammert i hjernen din.

1. Uten at noen ser hva du gjør (de vil tro du er litt GAL.),mens du sitter der foran pc’en din så løfter du høyre fot fra gulvet og gjør sirkelbevegelser med klokken.

2. Mens du gjør dette, skal du tegne tallet ‘6’ i luften med din høyre hånd. Foten din kommer til å skifte retning!!!

Jeg sa det jo! Og det er ingenting du kan gjøre med det! Både du og jeg vet hvor dumt det ser ut, men før dagen er omme kommer du sikket til å ha prøvd det igjen og igjen.

Lojal Hustru

Det var en mann som hadde arbeidet hele sitt liv, spart alle sine penger og var helt gira når det ble snakk om pengene hans.

Like før han skulle dø sa han til sin kone: – Når jeg dør vil jeg at du tar alle mine penger og legger dem i kisten sammen med meg. Jeg vil ta med meg pengene mine til livet etter dette. Og hans hustru lovet ham av hele sitt hjerte at når han døde, så skulle hun plassere pengene sammen med ham i kisten.

Og så døde han…

Han lå der i kisten og hans hustru satt svartkledd sammen med sin venninne.
Når sermonien var over, og like før bedemannen skulle lukke kisten, sa
hustruen: – Vent litt!

Hun hadde en konvolutt med seg og den gikk hun fram og la i kisten.
Bedemannen stengte kisten og skjøv den inn i forbrenningskammeret.

Hennes venninne sa: – Jeg vet at du ikke er dum, men du la vel ikke alle pengene i kisten sammen med din mann???

Den lojale hustruen svarte: – Hør nå her: Jeg kan ikke gå tilbake på et løfte. Jeg lovet ham at jeg skulle legge pengene i kisten sammen med ham.

– Mener du verkelig at du har lagt alle pengene i kisten?!

Ja, det gjorde jeg, svarte den lojale hustruen.

Jeg samlet sammen alt, satte det inn på kontoen min og skrev ut en sjekk til ham. Hvis han kan innløse den, så kan han bruke så mye penger han vil.

Historiens hovedmoral: Kvinner er kanskje smartere enn menn tror….