I 1850 bodde kun 10 % av befolkningen i
Norge i byene og behovet for industrielt
bearbeidet mat var derfor liten.
Etterhvert flyttet folk til byene og
behovet for rimelig «mat» med lang
holdbarhet meldte seg. Dette gikk selv-
sagt utover kvalitet og smak, men hva
gjorde det når industrigigantene på
løpende bånd lanserte nye og enda
«bedre» produkter.
Margarin er et slikt produkt. Mens
smør (fra lykkelige kuer!) er naturlig,
smaker godt (særlig hjemmelaget) og
kan anvendes til det meste. Er det
anderledes med margarin: Den er
unaturlig, smaker vondt og er full-
stendig unyttig. Derfor må margarinens
utseende og smak stadig «forbedres»,
ved at nye aroma-, farge- og kon-
serveringsstoffer tilsettes.
✍ av Jon Olav Rongved
Råstoffet til fabrikasjon av margarin er
flytende fettstoffer (oljer) fra planter
eller dyr: hval-, sel- og fiskeolje (f.eks.
fra oppdrettsfisk fôret med genmanipulert fôr),
og kokosnøttolje, soyaolje og annet. Det er to
måter å ekstrahere oljen i fra f.eks. mais-, raps-
og soyafrø, enten mekanisk eller med løsemid-
ler. Vanligvis brukes løsemidler, fordi en da får
utvunnet mest av oljen. Prosessen begynner
med at frøene knuses under hydrauliske presser.
Den oljen som fortsatt er igjen i frøene, ekstra-
heres ved at en tilsetter bensin, hexan, benzen,
etyleter, karbondisulfid, karbontetraklorid eller
metylklorid. Deretter kokes løsemidlene vekk,
men det er umulig å fjerne alt av løsemidlene;
opptil 100 milliontedeler forblir i oljen. Men
senere i prosessen forsvinner mer av disse, så
det blir enda mindre igjen i sluttproduktet. Bl.a.
for å fjerne frie fettsyrer varmes oljen opp til
60-70 grader celsius og blandes med lut. Såpen
som danner seg, synker ned, og oljen skummes
av. Oljen blekes ved at en lar fargede såkalte
urenheter trekkes til et karotenunderlag, eller
ved at en oksiderer disse uønskede komponen-
tene ved hjelp av kjemiske stoffer. Ved å varme
opp oljen til 166-193 grader celsius i et delvis
vakuum i ca. 12 timer deodoriseres oljen.
Fordampelige smaks- og luktstoffer fjernes da.
Under disse prosessene skylles også viktige
næringsstoffer – som lecitin – vekk. For å mot-
virke oksidering (harskning) tilsettes deretter
en
antioksidant,
vanligvis
BHA
(Butylhydroksyanisol). Når vi spiser det ferdige
matfettet, vil BHA-tilsetningen ha samme virk-
ning på oss som cellegift, og BHA vil akkumu-
leres i fettvevet. I produksjonen av margarin til-
settes også vann. For å hindre fettet og vannet i
å skille seg fra hverandre tilsettes en emulgator.
I Holland førte bruken av emulgatoren ME 18 i
margarin til en mystisk hudsykdom.
Herding
Før matindustrien begynte med såkalt herding
av matoljer i begynnelsen av århundret, fantes
det ikke unaturlige transfettsyrer i naturen.
Matoljene herdes (hydrogeneres) slik:
Mellom 0,2 og 0,5 vektprosent finfordelt
nikkel (noen ganger palladium) blandes i ol-
jen. Massen plasseres i en trykk-
reaktor, og hydrogengass pres-
ses inn med stor kraft. Dermed
stiger temperaturen til ca.
180-200 grader celsius.
Metallet virker som kataly-
sator, og hydrogenatomer
legges til dobbelbindingene i fettmole-
kylene. Dette gjør oljen halvflytende eller
fast, avhengig av hvor langt en lar prosessen
gå. Den ubehandlede oljen har såkalt cis-
struktur. Ved hydrogeneringen omdannes
mange av cis-fettsyrene, og det dannes opptil
35 % unaturlige trans-fettsyrer. Siden 1989 har
forskere visst at transfettsyrer kan heve blodni-
vået av det såkalte dårlige kolesterolet (LDL)
og senke nivået av det såkalt gode kolesterolet
(HDL). I følge prof. Nigel Plummer fører om-
danningen fra cis til trans til en total forandring
i fettsyrens form og funksjon. Omdanningen
kan sammenlignes med det å rette ut (dra ut) en
springfjær. Det å spiseunaturlig transfett kan
gjøre kroppscellenes ytterhinner delvis mindre
gjennomtrengelige og mindre stabile.
Farlig transfett
En gruppe vevshormoner kalles «prostaglandi-
ner» (PG) fordi oppdageren, prof. Ulf von
Euler, først fant dem i sædvæske (som bl.a.
kommer fra prostatakjertelen). PG-et han fant,
irriterer glatt muskulatur til å trekke seg sam-
men. Prostaglandiner dannes i hver eneste celle
i kroppen. Enkelte prostaglandiner har en leve-
tid på kun fem sekunder. Prostaglandiner påvir-
ker kroppen på flere måter:
• De regulerer vår oppførsel og transport av im-
pulser i våre nerver
• Påvirker produksjonen av antistoffer i immun-
systemet
• Kontrollerer aktiviteten til tusenvis av ulike
enzymer
• Stimulerer produksjonen av et slimlag som
beskytter magen mot sin egen syre
• Påvirker stoffskiftet
Grovt sett kan en skille mellom «gode» pro-
staglandiner og «onde» prostaglandiner (de
sistnevnte dannes fra den umettede fettsyren
ara-
kidonsyre,
som vi får i oss
nesten bare fra kjøttmat). Gruppen av «onde»
prostaglandiner skrives kort «PG 2». «Gode»
prostaglandiner inndeles i to grupper: PG 1,
dannet fra f.eks. linolsyre, og PG 3, dannet fra
en Omega-3 fettsyre (Alfa-linolensyre (ALA),
som det er mye av blant annet i plankton).
I forsøk på rotteunger ble de som ikke lenger
diet, gitt et kosthold uten fett. Resultatet ble at
disse rotteungene fikk en flassende hud, mistet
hår og døde til slutt med mange sykdomstegn.
Men ikke-diende (avvendte) rotteunger som
fikk mat tilsatt f.eks. linolsyre (en livsnødven-
dig umettet fettsyre), fikk ingen av disse syk-
domstegnene. Råstoffet til kroppens produk-
sjon av PG 1 er f.eks. linolsyre, som det finnes
rikelig av i naturlige planteoljer. Den viktige
prostaglandingruppen PG 1 kan bl.a. gi oss godt
humør, utvide blodårene og dermed senke blod-
trykket (mange har innsnevrede blodårer) og
hindre blodplater i å klistre seg til hverandre
(hindre at blodpropper dannes). For at linolsyre
skal kunne omdannes til PG 1, må kroppen
først omdanne linolsyre til gammalinolensyre.
Prof. David F. Horrobin har oppdaget at trans-
fettsyrene i margarin blokkerer enzymet Delta
6-desaturase (D6D), og hindrer dermed linolsy-
re i å bli omdannet til gammalinolensyre. Å spi-
se margarin kan dermed medvirke til at kroppen
får et underskudd av PG 1. Blant annet disse li-
delsene er satt i sammenheng med mangel på
gammalinolensyre og PG 1: høyt blodtrykk,

Hva kan du gjøre?
I utgangspunktet er det fint lite du kan gjøre, fordi margarin finnes i en rekke mat-
varer. Men er du naiv, kan du prøve å følge disse forslagene.
• Spis uherda margarin eller økologisk smør framfor margarin.
• Får du ikke kjøpt økologisk smør i butikkene, kontakt økologiske bønder i ditt distrikt. (Debio
har en liste over alle økobønder i Norge.) Kanskje får du kjøpt smør direkte fra dem. Husk at
smør er dyrere enn margarin, men sett din helse foran margarinindustriens pengepung.
• Lag smør selv. Har du aldri gjort det før, så jobb på en økologiske gård en sommer og lære deg
å håndmelke og lage melkeprodukter som: smør, fløte, ost og yoghurt. (Les også artikkelen om
hvordan drive hjemmemeieri på kjøkkenbenken på side 14 og 15.)
• Bor du langt fra nærmeste økobonde og ingen konvensjonelle bønder vil selge deg melk i «løs-
vekt», må du ta loven i egen hender. (Husk det er lov å bryte dårlige lover!) Besøk en gård
natterstid og håndmelk det du trenger for å dekke din husholdning med melkeprodukter!
Slik lages margarin!

hjerte- og karsykdommer, diabetes, reumatisme,
alkoholisme, tørre øyne med risiko for hornhin-
nesår og blindhet, barneeksem, hyperaktivitet
(ADHD), schizofreni, depresjon, Parkinsons og
sterilitet.
Ifølge prof. Horrobin har schizofrene lavt inn-
hold i kroppen av livsnødvendige umettede fett-
syrer og PG 1. Ved å undersøke tusenvis av hy-
peraktive barn har britiske dr. Caroline Shreeve
funnet det klart bevist at flertallet av disse lider
av mangel på gammalinolensyre (GLA) og der-
med har underskudd av PG 1. Mange ulike fakto-
rer – bl.a. mangel på zink og vitaminene B3, B6
og C – kan hemme omdannelsen av linolsyre til
gammalinolensyre i kroppen. Noen få planter,
bl.a. nattlys, inneholder GLA. Ved å spise natt-
lysolje kan en «ta en omvei rundt» de faktorene
som hemmer kroppens produksjon av GLA. Ved
dobbeltblindtester er det bevist at nattlysolje
hjelper bl.a. mot høyt blodtrykk. I tidlige stadier
av multippel sklerose (MS) har inntak av nattlys-
olje kunnet helbrede sykdommen, ifølge prof. i
medisin O. Lindahl. I framskredne stadier av MS
har det å spise nattlysolje fått forverringen av
sykdommen til å stanse.
Elektrisk kortslutning
Flerumettede fettsyrer er viktige byggesteiner i
kroppscellens ytterhinne (og har betydning for
hvor gjennomtrengelig ytterhinnen er). De natur-
lige fettstoffene bygger også opp et fetthylster
rundt nervetråder. Normalt skal fettmolekylene
ligge perfekt på rekke etter hverandre i ytterhin-
nene og fetthylstrene. Men dersom kroppen
mangler sunt, naturlig fett, f.eks. fordi en i stedet
spiser margarin, da vil kroppen bruke hydroge-
nert fett og transfett i cellehinner og fetthylstre.
Dette gir kroppen uperfekte cellehinner og uper-
fekte fetthylstre med mikroskopiske knappenåls-
hull i, eller gjør at nervetråder blir omgitt – ikke
av fetthylstre – men av flak av fett. Det kan føre
til kortslutning av elektriske impulser rundt ner-
ver. Ifølge dr. Donald Rudin kan disse defektene
resultere i schizofreni, paranoia, depresjon, num-
menhet, lettere lammelse, og t.o.m. manglende
evne til å gå.
Ernæringsforsker Dag V. Poleszynski har sagt:
Det er sammenheng mellom 1. det å spise raffi-
nerte fettstoffer og sukker og 2. vold og utage-
ring. Doktor Knut T. Flytlie skrev i 1997: «Flere
undersøkelser tyder på at økt innhold av trans-
fettsyrer i maten svekker immunforsvaret og øker
risikoen for kreft og hjerte-karsykdommer». I
mai 1994 erklærte to forskere ved Harvard
University at transfettsyrer er så farlige at de bør
elimineres fullstendig. Disse fettstoffene, hevdet
de, medvirker til de 30 000 dødsfallene av koro-
nar hjertesykdom i USA årlig (det vil si medvir-
ker til tilstopping av de blodårene som omgir
hjertet som en krans eller «korona», og som for-
syner hjertet selv med blod). Det å spise marga-
rin med transfett minsker kroppens innhold av
vitamin E og livsnødvendige fettsyrer. Dette
stresser cellene og gjør dem mindre effektive. I
1975 skrev prof. i biokjemi Ross Hume Hall:
«Helt siden omkring år 1914 da margarin
og hydrogenert matfett første gang ble
solgt kommersielt, har nordamerikanerne
uten å vite om det, vært utsatt for et mas-
sivt eksperiment i og med forbruket av
trans- og andre unaturlige fettstoffer.»

I 1850 bodde kun 10 % av befolkningen i
Norge i byene og behovet for industrielt
bearbeidet mat var derfor liten.
Etterhvert flyttet folk til byene og
behovet for rimelig «mat» med lang
holdbarhet meldte seg. Dette gikk selv-
sagt utover kvalitet og smak, men hva
gjorde det når industrigigantene på
løpende bånd lanserte nye og enda
«bedre» produkter.
Margarin er et slikt produkt. Mens
smør (fra lykkelige kuer!) er naturlig,
smaker godt (særlig hjemmelaget) og
kan anvendes til det meste. Er det
anderledes med margarin: Den er
unaturlig, smaker vondt og er full-
stendig unyttig. Derfor må margarinens
utseende og smak stadig «forbedres»,
ved at nye aroma-, farge- og kon-
serveringsstoffer tilsettes.
✍ av Jon Olav Rongved