Ryllik

Vanlig ryllik (Achillea millefolium) kan
anvendes på mange måter. Den inneholder en
rekke bitterstoffer og aromatiske stoffer.
Disse kan destilleres av som en sterkt
luktende olje. Planta har vært
mest brukt direkte, bl.a. som
avkok, på brennevin,
som grøt og som salve.
Ryllik har rike tradisjon-
er i folkemedisinen, og
har vært brukt siden
tidlig i oldtiden. Den
regnes
for
et
universallegemiddel, og har særlig vært brukt
nordpå. Den kan anvendes både mot indre og
ytre plager, eks. skjørbuk, magesyke, for-
kjølelse, hemoroider, tannverk, svuller, sår,
gikt, nervelidelser m.m. Den oppløser
forkalking, senker blodtrykket og forbedrer
blodsirkulasjonen og stoffskiftet.
Virkningen forsterkes ved
blanding med lindeblomet.
Som legemiddel anbefales
1-2 teskjeer ryllik til 1 kopp
kokende vann. Dette
trekker i 15 minutter, og
man tar to kopper
daglig. Men som fore-
byggende middel og som
et universal helsemiddel er den
fin, så alle bør samle seg litt ryllik, henge den
opp til tørk og ta seg en kopp ryllikte en gang
i blant. Det er mest blomstene som brukes til
te, men også øverste del av stengelen med
blad kan nyttes. Mange steder er planta blitt
kalt teblom, dette viser at den er blitt brukt
som vanlig drikk. Ryllik er også blitt brukt
som tobakk, og til og med som snus. (Dette
var mest utbredt da tobakk var mangelvare.)
Som medisin er den vanligst brukt mot forkjø-
lelse. Nyserylliken (Achillea ptarmica) kan
også benyttes som te, og navnet har den fra at
rota ble oppmalt og brukt som nysepulver.
I det biologisk-dynamiske jordbruket er
rylliken sentral. Preparat 502 lages av ryllik-
blomster, og dette stimulerer dannelsen av
kalium gjennom sin svovelprosess.
✍ av Øyvind Larsen