Ja da er lilleprisen kommet!
Skal fortelle hvordan det skjedde,
Fredag 11. var vi til jordmor som tok sparketest, hun kontaktet føden fordi hun ikke helt likte alt hun så. Overlegen mente jeg ikke hadde noe behov for å komme på kontroll, men jordmor overtalte han til å la meg komme mandag 14.
Vi hadde time kl. 10 på St.Olavs.
Jeg hadde begynt å utvikle lett preeklamsi, blodtrykket var 150/90, og var to dager over tiden, så med min historie, så fikk vi igangsettelse.
Fikk først registrering, den var vist ok, hjertefrekvensen gikk opp ved spark og bevegelse.
Fikk satt inn gel, lå en time og lot det virke. Fikk permisjon til halv 6, var og spiste og handlet barneseng.
Vi kom tilbake og fikk ny registrering, hadde ikke hatt noe mye tak i magen av gelen, og var umoden, to centimeter livmorhals ennå.
Men denne registreringen var ikke helt bra, lillegutts puls lå på 180-200 uten at han rørte på seg. Så de valgte å ta vannet for å sette på skalp elektrode på lillegutts hode.
Jeg ble flyttet til fødestue og de tok vannet. Etter at elektroden begynte å sende informasjon til dataen, kom det stadig vekk meldinger om at oksygentilførselen ikke var bra.
Vi fikk beskjed om at lillegutt måtte ut, operasjonstue ble ringt opp kl 20:01.
Jeg ble trillet dit og fikk beskjed om at det skulle settes spinalbedøvelse. Pappan ventet utenfor, til alt var klart.
Mens de startet og gjøre klart alt, kom meldingene haglende tettere.
Da hørte jeg de sa: Avlys spinal, det er katastrofe-sectio. Da gikk det kjapt. Det kom en bort til meg og sa, vi må gi deg full narkose, for vi må ut med babyen så fort som mulig, men alt skal gå bra med dere. Og pappan kan dessverre ikke være med inn.
Jeg fikk masken over ansiktet, og våknet fortumlet på recovery to timer senere.
Pappan fikk beskjed om at han hadde fått en frisk og velskapt sønn 3 minutter senere. Og lillegutt og pappan fikk møte hverandre 10 minutter senere.
Alt hadde gått kjempefint.
Han ble født 14. november 2005. Kl 20:17. Han var 3410 gram, 49 cm og 37 rundt hodet.
Vi fikk ikke på pasienthotellet pga av keisersnittet, men var heldig og fikk enerom med eget bad på barsel.
Pappan fikk seg seng så vi var sammen alle 3 hele oppholdet likevel.
Barnelegen fant en bilyd på hjertet til lilleprinsen, så han ble sendt på ultralyd på barneklinikken. De fant et lite hull i hjertet hans, VSD kalles det. Hullet var på under en millimeter, og ville mest sansynlig gro sammen. Den eneste hinderet det vil være for ham i fremtiden er at han ikke kan jobbe som astronaut, dypvannsdykker eller jagerpilot.
Nå er vi kommet hjem og lillegutt blir beundret av 3 stolte storesøsken.
Så nå er vi en lykkelig familie på 6. Så utrolig deilig å være ferdig, og resultatet synes vi
er absolutt perfekt!